Bloggen skal leve igjen!

Fitter happier

Fitter, happier, more productive, comfortable, not drinking too much
Regular exercise at the gym, 3 days a week
Getting on better with your associate employee contemporaries at ease
Eating well, no more microwave dinners and saturated fats
A patient, better driver, a safer car, baby smiling in back seat
Sleeping well, no bad dreams, no paranoia
Careful to all animals, never washing spiders down the plughole
Keep in contact with old friends, enjoy a drink now and then
Will frequently check credit at moral bank, hole in wall
Favors for favors, fond but not in love
Charity standing orders on Sundays ring road supermarket
No killing moths or putting boiling water on the ants
Car wash, also on Sundays, no longer afraid of the dark or mid-day shadows
Nothing so ridiculously teenage and desperate, nothing so childish
At a better pace, slower and more calculated, no chance of escape
Now self-employed, concerned, but powerless
An empowered and informed member of society, pragmatism not idealism
Will not cry in public, less chance of illness, tires that grip in the wet
Shot of baby strapped in back seat, a good memory, still cries at a good film
Still kisses with saliva, no longer empty and frantic like a cat tied to a stick
That's driven into frozen winter shit, the ability to laugh at weakness
Calm fitter, healthier and more productive, a pig in a cage on antibiotics

Torsdag? nå?

Dagene går forbi så fantastisk fort. På mandag tenker jeg " å nei, nå er det en hel uke til helga", men pluttselig så er det torsdag uten at jeg har merket at dagene går forbi. Det er litt skummelt i grunnen. Har egentlig ikke fått gjort så mye denne uken heller. Det har gått i skole som vanlig også har jeg begynt å jobbe igjen. Fantastisk! Endelig kan jeg tjene litt penger igjen, er ikke noe morsomt å være blakk har jeg erfart etter å ha levd godt ganske lenge. Ellers har jeg vært på trening og det er jo alltid interessant med tanke på at vi må være byens slappeste lag. Noen treninger går bort på å stå på hode, noe som hadde vært greit hvis vi drev med turn, men vi er et fotballag. Vi bruker også å ha fritreninger der vi kan gjøre akkurat hva vi vil hele treningen. Dette synes treneren min er en fantastisk god ide, er ikke helt enig med han der og i mye annet. Vi bruker halve treningen på prat og det er et under om jeg kommer hjem svett slik som i går.

Nå har vel dette innlegget utviklet seg til å bli en liten oppramsing av hva som har skjedd denne uken, så da bare fortsetter jeg. I dag var jeg på linsekontroll. Jeg trengte bare å se inn i en "maskin" å lese de bokstavene jeg så. Dette tok 5 minutter og var til ingen nytte sånn helt egentlig siden jeg slapp å justere noe på linsene mine. Jeg har sett to dokumentarer denne uken. Om Mao og den kalde krigen. Og ja jeg gjør dette frivillig. Jeg synes det er veldig interessant med dokumentarer. Så jeg har bestemt meg for å prøve å ikke se på TV i det heletatt, men det går ikke så veldig bra.

Hvis dere vil høre noe veldig fint OG lokalt så klikk på play da vell!



Ja, det holdt jeg nesten på å glemme. jeg og Margrethe har startet band! Det blir bra, jeg må bare lære meg å spille noe instrument først.

-Mathilde

Te

Dette innlegget kommer nok litt som en reaksjon på Emma sitt innlegg om te-avhengigheten hennes. For jeg kan faktisk forstå det nå. Te er avhengighetsskapende. Jeg har nettopp begynt å like te, eller teen de hadde i russland var utrolig god, men verken før eller etter det har jeg drukket noe te inntil nå nylig. Jeg har blitt helt hekta på te de siste ukene. Det hele begynte i jula da jeg gjorde et tappert forsøk på å begynne å like te uten det ønskelige utfallet. Jeg ble rett og slett litt dårlig av det, selv om jeg drakk i pittesmå kaffekopper. Koppene var delvis for å føle meg litt engelsk, men mest av alt fordi jeg ikke greide å drikke så mye fordi det var så stygt. Min filosofi har vært at te er bare noe lureri som lukter himmelsk, men som smaker som stygt varmt vann. Men nå har jeg i allefall lært meg å drikke te. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men noe har i allefall skjedd for nå drikker jeg to kopper daglig. Kan meddele at jeg er ganske så stolt. Nå holder jeg meg da til en type te i begynnelsen, den som lukter minst og smaker best. Nemlig Earl Grey og jeg greier ikke sukker i teen.
Og når vi, eller jeg, først snakker om hvor flink jeg er så må jeg jo fortelle om noe annet jeg nettopp har lært meg, og det er å gå i bro. Jepp! Jeg har øvet meg ganske lenge og plutselig gikk det. Jeg ble helt overlykkelig. Nå har jeg delt de to tingene jeg har lært i løpet av februar. Kan du fortelle meg litt mer om den te-allergien Emma?

-Mathilde

Helg

Har ikke skjedd så mye... Helga har blitt tilbrakt sammen med Sigrid. På fredag var vi på lokalrock på gimle sammen med Åsa. På lørdag var det så fint vær at vi fant ut at vi skulle gå tur, men vi endte opp med å gå i byen, på biblioteket og på kafé. Etterhvert kom Åsa nedover og vi kosa oss på taket. på kvelden så jeg og Sigrid hair og spiste pizza sammen med Sigrid sin familie. De hadde laget en pizza uten kjøtt bare til meg:

Ja, også har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før i helgen. Jeg var ute og øvelseskjørte!! Det var faktisk ganske morsomt, men jeg må si jeg ble litt skremt i begynnelsen når jeg var ganske nært å kjøre inn i en snøhaug fordi jeg ikke fant ut hvordan jeg bremset. Vet jo at bremsingen er ganske elementert, men jeg bare begynte å kjøre uten å vite hva noen av knappene og spakene var til. Jeg har jo lært meg det nå, og jeg synes jeg ble ganske flink etterhvert. Pappa var også ganske flink. Han ble ikke stresset i det heletatt, eller hvis han var det var han ganske flink til å skjule det.

I dag driver jeg å tar igjen de leksene jeg ikke fikk gjort forrige uke, akkurat det jeg liker å bruke helgene mine på!

-Mathilde

Jens?

Det er en stund siden vi har blogget nå. sorry, har ikke hatt tid eller lyst til å gjøre det. Men det har skjedd mye siden sist så jeg kan begynne med å fortelle litt om hva som skjedde forrige helg.

hehehe..

Det var en veldig innholdsrik helg må jeg si. Store deler av den har blitt brukt på å jakte og rope etter Jens. Ja, nå lurer du kanskje på hvem Jens er, men det skal jeg si deg er ingen ringere en "selve" statsministeren i Norge. Jepp det er han Jens jeg snakker om, og det er han jeg og en del andre engasjerte pressere har brukt helgen vår på. Det hele startet med at vår herlige leder Andrea, som digger å henge på regjeringen.no, hadde fått med seg at Jens skulle til Bodø for å overvære årsmøtet til AP Nordland. Denne sjansen kunne vi ikke la gå fra oss, så vi bestemte oss fro å aksjonere litt, og sånn ble det.

Ivrig og glad la vi ut mot SAS-hotellet der AP-årsmøtet skulle holdes, bare det "flotte" Bodøværet la en demper på humøret. Vi stilte oss opp utenfor inngangen til SAS-hotellet og begynte å rope og skrike de fengenede slagordene våre, men ingen Jens dukket opp. Regnet og vinden var helt klart ikke på vår side i dag så vi gikk inn for varme oss litt, men det var visst litt mye å forlange for før vi hadde vært der i mer en 10. min kom ei sur SAS dame å jagde oss ut og sa at dette ikke var noe oppevaringsplass.
Den dama var foresten ei, ja vet ikke helt hvor hardt jeg skal ta i her, men hun var ikke av den hyggelige sorten hvis vi kan si det sånn. Hun drev å jakta på oss og passa på hvor vi var til enhver tid. Hva hun trodde fem 16-åringer skulle gjøre med ett tøystykke vet jeg ikke, men vi var tydeligvis en stor trussel i hennes øyne.

Etterhvert greide vi å få tak i et program så hver gang det var en pause i møte sprang vi ut å begynte å rope, men fortsatt ingen Jens å se. Etter å ha stått og ropt i to timer i ett helvetes vær var vi lei og kald og ble enige om å prøve igjen i morgen tidlig på flyplassen.

Klokken 10.00 var vi på plass på flyplassen morgentrøttte, men med gjennfunnet tro på at vi kom til å lykkes for her skulle vi bli helt til vi hadde fått overrakt gaven vår til herr statsminister. Vi gikk opp å satt oss og ventet. Når vi hadde sittet der og ventet en stund så vi plutselig masse folk kledd i svart. Før vi hadde greid å fatte at det var Jens som gikk der var han forsvunnet inn i et "hemmelig" rom. Flott! Der hadde han gått rett forbi oss uten at vi hadde oppfattet det. Da var det bare å vente til han kom ut igjen, det eneste problemet var at vi ikke visste om han gikk rett gjennom til gaten eller om han måtte ut og gjennom den samme sikkerhetskontrollen som oss andre alminderlige folk så vi bestemte oss for å splitte oss i to. Andrea og Håvard gikk og ventet ved gaten, mens jeg og Sigrid sto ved sikkerhetskontrollen og ventet, men ingen Jens kom. Andrea og Håvard kom tilbake og vi satte oss ned å ventet. Sigrid var fast bestemt på at Jens kom til å gå gjennom sikkerhetskontrollen rett før flyet skulle gå og det ikke var noen andre der. Og det var akkurat dette som skjedde, men da hadde Andrea, Håvard og Ida gått inn til gaten igjen. Jeg fikk panikk når jeg så Jens og sprang bort og tok han i hånden, mens Sigrid ringte til Andrea for at de skulle gjøre seg klar med banneret inne ved gaten.

Sigrid forteller hva som skjer

Så til slutt fikk vi tak i han og fikk gitt han en gatasparlament singel og en barnekonvensjon der vi hadde ringet rundt de rettighetene vi synes han burde ta en titt på og som vi mener at regjeringen hans bryter med de tretten tiltakene til innstramming av asylpolitikken.

Andrea tror Jens bruker håndkrem

-Mathilde

The forgotten elegance...

Iiiiiiii. Jeg fikk pakken min i dag.

Tror jeg eksploderer. Jeg har så lyst til å leve på slutten av 1800-tallet.

Men i dag er det torsdag, dagen for Emmas lesesirkel.

Jeg driver egentlig ikke å leser noe spesielt akkurat nå, gjorde meg ferdig med Frokost på Tiffany for noen dager siden. I dag kan vi heller ta for oss en fordom folk som ikke leser ofte har mot bøker: at det er et snilt media, og at all volden og sexen heller skjer på TV og film.

Ikke vet jeg hvorfor folk tror det. Vet de ikke at nesten alle filmer er basert på en eller annen bok, og at før TVen, eksisterte det bare bøker? Hvis man blir støtt av torturen i Mengele Zoo, hva med den blinde volden i Den mekaniske appelsin? Hva syns man om det spesielle forholdet til Humbert og Lolita? Enn Gert Nygårdshaugs mindre kjente bok Nullpluss? (Og herregud - Marquis de Sade da...)

Min mening! Kommenter å si hva dere syns, da.

Ellers; jeg sliter med mange slags problemer, det gjør jo alle. Men et problem, det begynte lite men har nå blåst seg opp til en svær boble som tar plassen til alt det andre jeg skal tenke på. Og det er dette: mamma syns jeg drikker for mye te.

Når det er kaldt ute, må man ha noe å varme seg på. Gløgg blir man fort lei av, og det hører til julen. Kaffe er usunt i store mengder. Kakao har for mange kalorier.

Varmt vann? Nei, det må være te. (Er det for mye med 4-6 kopper om dagen? 8?)

Guitar Hero-gitaren min er ødelagt.

(Dette innlegget begynte bra, men nå har jeg gjort meg selv trist)

PS jeg ønsker meg spørsmål sånn at jeg kan lage et sånt spørsmålsrunde-blogginnlegg.