Te

Dette innlegget kommer nok litt som en reaksjon på Emma sitt innlegg om te-avhengigheten hennes. For jeg kan faktisk forstå det nå. Te er avhengighetsskapende. Jeg har nettopp begynt å like te, eller teen de hadde i russland var utrolig god, men verken før eller etter det har jeg drukket noe te inntil nå nylig. Jeg har blitt helt hekta på te de siste ukene. Det hele begynte i jula da jeg gjorde et tappert forsøk på å begynne å like te uten det ønskelige utfallet. Jeg ble rett og slett litt dårlig av det, selv om jeg drakk i pittesmå kaffekopper. Koppene var delvis for å føle meg litt engelsk, men mest av alt fordi jeg ikke greide å drikke så mye fordi det var så stygt. Min filosofi har vært at te er bare noe lureri som lukter himmelsk, men som smaker som stygt varmt vann. Men nå har jeg i allefall lært meg å drikke te. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men noe har i allefall skjedd for nå drikker jeg to kopper daglig. Kan meddele at jeg er ganske så stolt. Nå holder jeg meg da til en type te i begynnelsen, den som lukter minst og smaker best. Nemlig Earl Grey og jeg greier ikke sukker i teen.
Og når vi, eller jeg, først snakker om hvor flink jeg er så må jeg jo fortelle om noe annet jeg nettopp har lært meg, og det er å gå i bro. Jepp! Jeg har øvet meg ganske lenge og plutselig gikk det. Jeg ble helt overlykkelig. Nå har jeg delt de to tingene jeg har lært i løpet av februar. Kan du fortelle meg litt mer om den te-allergien Emma?

-Mathilde