Jens?

Det er en stund siden vi har blogget nå. sorry, har ikke hatt tid eller lyst til å gjøre det. Men det har skjedd mye siden sist så jeg kan begynne med å fortelle litt om hva som skjedde forrige helg.

hehehe..

Det var en veldig innholdsrik helg må jeg si. Store deler av den har blitt brukt på å jakte og rope etter Jens. Ja, nå lurer du kanskje på hvem Jens er, men det skal jeg si deg er ingen ringere en "selve" statsministeren i Norge. Jepp det er han Jens jeg snakker om, og det er han jeg og en del andre engasjerte pressere har brukt helgen vår på. Det hele startet med at vår herlige leder Andrea, som digger å henge på regjeringen.no, hadde fått med seg at Jens skulle til Bodø for å overvære årsmøtet til AP Nordland. Denne sjansen kunne vi ikke la gå fra oss, så vi bestemte oss fro å aksjonere litt, og sånn ble det.

Ivrig og glad la vi ut mot SAS-hotellet der AP-årsmøtet skulle holdes, bare det "flotte" Bodøværet la en demper på humøret. Vi stilte oss opp utenfor inngangen til SAS-hotellet og begynte å rope og skrike de fengenede slagordene våre, men ingen Jens dukket opp. Regnet og vinden var helt klart ikke på vår side i dag så vi gikk inn for varme oss litt, men det var visst litt mye å forlange for før vi hadde vært der i mer en 10. min kom ei sur SAS dame å jagde oss ut og sa at dette ikke var noe oppevaringsplass.
Den dama var foresten ei, ja vet ikke helt hvor hardt jeg skal ta i her, men hun var ikke av den hyggelige sorten hvis vi kan si det sånn. Hun drev å jakta på oss og passa på hvor vi var til enhver tid. Hva hun trodde fem 16-åringer skulle gjøre med ett tøystykke vet jeg ikke, men vi var tydeligvis en stor trussel i hennes øyne.

Etterhvert greide vi å få tak i et program så hver gang det var en pause i møte sprang vi ut å begynte å rope, men fortsatt ingen Jens å se. Etter å ha stått og ropt i to timer i ett helvetes vær var vi lei og kald og ble enige om å prøve igjen i morgen tidlig på flyplassen.

Klokken 10.00 var vi på plass på flyplassen morgentrøttte, men med gjennfunnet tro på at vi kom til å lykkes for her skulle vi bli helt til vi hadde fått overrakt gaven vår til herr statsminister. Vi gikk opp å satt oss og ventet. Når vi hadde sittet der og ventet en stund så vi plutselig masse folk kledd i svart. Før vi hadde greid å fatte at det var Jens som gikk der var han forsvunnet inn i et "hemmelig" rom. Flott! Der hadde han gått rett forbi oss uten at vi hadde oppfattet det. Da var det bare å vente til han kom ut igjen, det eneste problemet var at vi ikke visste om han gikk rett gjennom til gaten eller om han måtte ut og gjennom den samme sikkerhetskontrollen som oss andre alminderlige folk så vi bestemte oss for å splitte oss i to. Andrea og Håvard gikk og ventet ved gaten, mens jeg og Sigrid sto ved sikkerhetskontrollen og ventet, men ingen Jens kom. Andrea og Håvard kom tilbake og vi satte oss ned å ventet. Sigrid var fast bestemt på at Jens kom til å gå gjennom sikkerhetskontrollen rett før flyet skulle gå og det ikke var noen andre der. Og det var akkurat dette som skjedde, men da hadde Andrea, Håvard og Ida gått inn til gaten igjen. Jeg fikk panikk når jeg så Jens og sprang bort og tok han i hånden, mens Sigrid ringte til Andrea for at de skulle gjøre seg klar med banneret inne ved gaten.

Sigrid forteller hva som skjer

Så til slutt fikk vi tak i han og fikk gitt han en gatasparlament singel og en barnekonvensjon der vi hadde ringet rundt de rettighetene vi synes han burde ta en titt på og som vi mener at regjeringen hans bryter med de tretten tiltakene til innstramming av asylpolitikken.

Andrea tror Jens bruker håndkrem

-Mathilde