Et lite utløp av... i-ingenting?

Beklager, beklager, forsømte Blogg!
Jeg mente ikke å svikte deg, men de 9 musene hadde forlatt meg og inspirasjonen jeg trengte så sårt uteble. Hadde jeg bare ikke levd sånn i fortiden... (I fortiden fantes ikke internettet, og når folk skulle blogge måtte de skrive på papyrusruller eller risse inn i steintavler. Den høytidelige følelsen av å gjøre dette gav dem inspirasjon i maassevis.)
Jeg har 60 boller å steike før jeg tar kvelden i dag, så nå kommer jeg hit til Privat Parkering for å ta igjen det tapte. Vet dere hvorfor bloggen har fått navnet sitt, forresten? Det er min og Mathildes private parkeringsplass for tanker, og et utløp for frustrasjon eller glede.
Jeg er hverken særlig frustrert eller særlig gledelig akkurat nå. Jeg har det behagelig og har ikke noe å klage på. Slik blir neppe de beste blogginnleggene til, men til gjengjeld kan jeg bruke lang tid på å formulere meg riktig slik at innlegget blir reneste fløyelsprosa.
Jeg kan fortelle litt om dagen min. På skolen gjorde jeg en rekke kjedelige og alminnelige ting. Så kom jeg hjem og drakk te. På jobb gikk strømmen minst tre ganger. Første gang fikk jeg hjertestopp. Jeg trodde poltergeistet som bor i barnehagen skulle komme å ta meg. Pulsraten skøyt i været og ble værende der de neste to timene. Derfor var jeg grisesvett og følte meg helt asmatisk da jeg kom hjem. Og da hadde jeg 100 boller å bake.

En gang i forrige uke fikk jeg lønn, og bestilte noen greier fra internett (bøker og manga + noen japanske matgreier). Jeg forventer at de kommer i morra. Åsa og jeg skal sy en viktoriansk kjole fra en av de bøkene jeg har bestilt. Vi skal gjøre det, og det at jeg skriver det på bloggen gjelder som en skriftlig, bindende avtale.
På torsdag kommer ny episode av den ulidelig spennende lesesirkelen (jeg overrasker ingen når jeg sier at jeg skriver den kun for å føle meg belest og intellektuell).

Vi sees! Chuu~!