Noe rart jeg har skrevet midt på natta

hei og hå, og god jul! (og nei, jeg har ikke mye å fortelle fra russland)

Nå er det faktisk på tide at jeg skjerper meg og skriver et blogginnlegg. Det går ikke lenger an for meg og Mathilde å ha en samtale, for hun begynner bare å mase og mase og bloggen vår og hvor latterlig patetisk den er. Å, den som skulle være så kul!
Stakkars, stakkars Mathilde...

Så da skjønner dere vel at det er jeg, Emma, som skriver dagens lille anekdote; om mitt ordinære liv, mine revolusjonære tanker og tingene jeg elsker. Noen av dere har kanskje lest mine gjesteinnlegg i på karenmor.blogspot.com, noen har til og med gitt med komplimenter og sagt at jeg er flink til å skrive. Vel, sier jeg, det handler om å finne de små tingene i livet som kunne vært morsomme, og så overdrive x 1000.

Ja, nå er jula snart over, og forsåvidt året 2008 også. Nyttårforsetter har jeg skrevet og greier. De handler om det vanlige; spise sunnere mat og trene mer, bla bla... Jeg slipper i det minste å si til meg selv at jeg skal slutte å røyke. Og jeg har mange gode ting å se fram til i 2009. Jeg skal på Marit Larsen-konsert først, jeg skal bli tante for andre gang, og begynne på videregående skole og dra til utlandet på ferie, alene.

Jeg har vært syk i jula. Jeg tror jeg gjorde det mot meg selv også, en blanding av dårlig kosthold og mangel på søvn. Jeg spiser forresten melk og egg i jula, jeg tenkte; hva er vel jul uten risengrynsgrøt? Og dessuten hadde jeg en "craving" etter franske oster (å, så voksen, kaffe og ost og kjeks og hva blir det neste? middagshvil og værmelding kvart på sju?) Etter nyttår er det veganermat igjen, jeg har lyst til å leve en måned med utelukkende japansk mat, sushi og onigiri og greier, det hadde vært no'.

Jeg har lest mange fine bøker i jula, siden jeg har vært sengeliggende i dagesvis. Jeg elsker min bror og hans samboer - de gav meg "Gomorra" i julegave! Nå tør ikke moren min ta meg med til Italia med, hun er overbevist om at jeg kommer til å gifte meg inn i en mafiafamilie. Hallo, jeg er fascinert av mafiaen, ikke suicidal!
Den nyeste boka til Tore Renberg, den var en enorm skuffelse. Virker som om han har tenkt: "Å nå skal jeg være morsom, og etterligne erlend loe, hehe,". For den fikk meg til å le (to ganger), men der var ikke noe dybde eller sårhet, ikke som "Mannen som elsket Yngve". Og hvorfor har Jarle Klepp blitt redusert til en oppblåst nymfoman? Herregud så irriterende.

Det for være det for denne gang. Jeg kan vel ikke forvente mange kommentarer på det første ordentlige innlegget, men vit at jeg setter pris på tips fra erfarne bloggere og folk som vet hva de vil høre om i denne bloggen; anmeldelser, morsomme små hendelser, lange essays om politikk og whatnot, eller burde jeg bare stenge ned bloggen nå og gå og skamme meg ?

:)

Hilsen Emma